solveigogmari

Dååå va det vel på tide med litt oppdatering her. Vi he berre ting å gjere heile tida, så blir aldri til at vi teke oss tida til å oppdatere, men here we go:

Etter Quito for vi til Otavalo, markedsbygda, og der vart vi et par nette. Første dagen utforska vi stort sett marknaden, som e heeilt gedigen, basically heile sentrum av byen! Andre dagen tok vi turen til et fossefall rett utafor byen, som også va veldig nice!


Marknaden i Otavalo


Otavalo


Nyte lokalmaten i Otavalo


Neste stopp etter Ecuador va Colombia ? landet vi he gleda oss so voldsomt til å komme til!! Første stopp va Salento, ei lita bygd i kaffiregionen i innlandet i Colombia. Utrulig søt lita bygd med masse sjarm. I nærheita av bygda he du også Valle de Cocora, som e en kjempefin dal, der vi tok oss en dagstur i dalen ? kjempedeilig med litt lukt av natur og frisk luft!!

Valle de Cocora


Valle de Cocora


Valle de Cocora. Litt gjørme og fall må til

Etter Salento for vi til Medellin, som e kjent for å vere en av dei finaste byane i Sør-Amerika. Der vart vi 3-4 daga , før vi reiste vidare mot den karibiske kysten, og det veldig etterlengta strandlivet!! Fra Cartagena reiste vi til Playa Blanca, som e ei øy utafor Cartagena med heilt nydelig strand. Der vart vi ei natt og sov i hengekøye (ikkje beste søvnen, men la gå). På veien dit møtte vi noken engelskmenn som vi tilbringte dei dagane med, og hadde det kjempekjekt! Vidare reiste vi tilbake til Cartagena og til Santa Marta, en tre-timers busstur fra Cartagena, som ligge rett ved sida ei bygd som heite Taganga, og e kjent for å vere ei perle på den karibiske kysten. Der vart vi i tre-fire daga før vi reiste mot Parque Tayrona, en gedigen nasjonalpark, der en må gå gjennom jungel for å komme dit, ser slanga og apa osv, og kjeme plutselig ut på blant dei finaste strendene vi noken gong he sett. Masse små strende overalt, so en må berre gå og leite, so finne en heilt nydelige strende heilt uten folk omtrent.


Playa Blanca. Frisbeeleiking og bading til sola gjekk ned


Playa Blanca.Chillings i vannkanten utover kvelden/natta


Overnatting i hengekøye i en restaurant på Playa Blanca..


Playa Blanca



Parque Tayrona. Fantastisk landskap!!!



17.mai i Parque Tayrona. I mangel på rekvisitta lagde vi flagg av Solveig sitt bokbind, en blå penn og ketchup. Vi innsåg først dagen etterpå at vi hadde laga flagget feil... Jaja, vi skal ha for forsøket!!


Vi skulle ha fine 17.mai-bilde i vannkanten med drinka og flagg.. så kom bølgene og tok oss. Jaja, vart i alle fall morsomme bilde, om ikkje fine..
                                 

Parque Tayrona <3


No e vi altså tilbake i Taganga, og reise vidare med fly til Bogota, hovudstaden i Colombia, i mårga (herregud så deilig å sleppe den 20-timers bussturen)!! Billige flybilletta ftw! I Bogota blir vi til Onsdag, då vi he et fly til Miami, så det blir nice!


Det va veldig generelt kor vi he vore siste par vekene, men vi he det i alle fall heilt fantastisk! Alt e berre heilt flotters, med unntak av litt legebesøk og styr etter Solveig he hatt 4 veke med en voldsom hoste, og hosta på sej sannsynligvis muskelstrekk mellom ribbeina eller brist i et ribbein. Nye medisina he vi fått, og satse på at det kurera hosta, så ribbeinet kan bli bedre J Sjukdom skal i alle fall ikkje få sette en stoppar for å nyte dei siste par vekene av backpackinga før vi slår oss til ro i Mexico med gode venna som kjeme på besøk, om et par veke! :-D

-          Mari&Solveig

Etter Machu Picchu, va Lima neste stopp. Der møtte vi ei venninde av Solveig, Angie (fra Lima), som viste oss litt rundt i byen og fekk oss til å prøve litt av kvart av peruansk mat. Vi for også på ?Parque de aguas?, vatnparken i Lima. Det e altså en kjempestor park med maaasse fontene i forskjellige farga, og forskjellige show, noke som va kjempekjekt! Vi blei berre i Lima ett par daga før vi fortsatte mot nord.

 



I staden for å ta nok en laaang busstur til nord-peru, fann vi oss et billigfly, og chartra oss opp til nord, der vi va 4 daga på en plass som heite Mancora. Det e basically den finaste strandplassen i Peru, og vi møtte et par hærlige peruanara (fra jungelen) å tilbringe dei dagane med. Vidare derfra reiste vi vidare til Ecuador. Første stopp i Ecuador va en plass som heite Cuenca. Det e en by i innlandet, som e kjent for sin fine arkitektur og vulkanane som ligge rundt. På vei dit møtte vi en nederlender, som vi tidligare hadde støtt på i en by i Peru, Cusco. Der blei vi berre en dag, før vi reiste vidare til Baños, en by litt lenger nord i Ecuador. Der blei vi også berre en dag, før vi fortsatte til en liten plass som heite Latacunga. Det e i det området i Ecuador det e flest vulkana, og vi tok då en dagstur til et gammalt vulkankrater, som he blitt fylt med vatn i løpet av tidene, som heite Quilotoa ? en heilt nydelig plass!! Der gjekk vi altså ned til innsjøen, som va ca 400 høgdemeter ned, for blant anna på en båttur på innsjøen, og ikkje minst vart bært opp igjen av muldyr, fantastisk morsom opplevelse!!! Bakkane va so bratte at vi virkelig sleit med holde oss på muldyret (vi haddikje noke sal, så å holde sej fast va ei liiiiita utfordring?).

På stranda i Mancora

Va med på Beerpong konkurranse i Mancora, kjempegøy!

Dusjko, Mari og Solveig i Baños på waterfall-tour 

Klare til å bli ridd opp frå krateret på muldyr ! Latterkrampe heile veien





Mari og Solveig ved vulkankrateret

Stive og støle etter muldyr-turen, reiste vi dagen etter vidare til hovudstaden, Quito. Vi hadde egentlig plana om å bruke litt lenger tid på veien til Quito, men ettersom vi ikkje fann so altfor mykje spennande å gjere på et par av plassane vi hadde vore, reiste vi fort vidare, noke som betydde at vi he litt for mykje tid i Quito før vi he et fly fra Quito til Bogota i Colombia, mandag som kjeme. Rett i nærheita av Quito, e plassen dei kalla ?La mitad del mundo?, (eller ?Camino del sol?), altså midten av verden, på ekvator (breddegrad null). Der va vi også på intiñan-museet, som va et kjempeinteressant museum med visning av mykje forskjellig om både Ecuador, urbefolkninga (inkaane), korleis verda blei til, og forskjellige ting, blant anna insekt. Vi fann då også en GIGANTISK tarantell, og tok motet til oss og holdt den!! Stolte av oss sjølv! 
 







No e det også berre 3 daga til vi reise vidare til Colombia, gler oss so sjuuukt!! Vi he hørt SO mykje positivt om Colombia i løpet av reisa (fra andre backpackara), so trur det skal bli en hærlig mnd!!

-          S & M

Då he vi altså forlatt Arequipa og alle dei skjønne småtrolla våre, og e tilbake på veien med ryggsekkane, lange busstura og skitne klede? gotta love it!

Siste dagen i Arequipa va berre kjempetrist? Først va vi en tur på ?barnehagen? for å sei hade til dei der, før vi tok turen opp til skulen (og Mari fekk sett skulen første gong). Solveig hadde printa ut en del bilde til ungane, og gav dei, noke som va storstas. Til barnehagen kjøpte vi inn masse hårstrikk og klemme og slikt, noke dei satt stor pris på J Alt i alt va det en kjekk, men trist dag, og det ekje tvil om at vi allerede savna dei masse !!!

For å ikkje få for stor omveltning på kvardagen, tok vi med oss vår kjære medarbeider (prosjektleder), Sandeep til Cusco. I tillegg fekk vi med oss vår andre kjære medarbeider Theresa, og hinna to venna Heather og Javier dit, og hadde ei suuper helg der!! Vi to, som virkelig ALLTID he flaksen med oss, satt oss på bussen som skulle vare 10 tima ? det va forresten den BESTE bussen EVER!! Breie skinnsete, servering av mat og drikke, pute, teppe, egen VIP servitør, osv. Til tross for dinne luksusen, resulterte det i en drittur til slutt. Over fjella møtte vi soklart på snø ? masse snø, noke som gjorde at bussen måtte stoppe i mangfoldige tima, og turen til slutt varte i nesten 19 tima (merk: den skulle ta 10 tima). Der oppe i snøven va det logisk nok ganske kaldt, og dei tenkte heller ikkje på at dei kunne slå av airconditionen, og dei haddikje fleire pledd, so vi holdt på å fryse i hjel nesten heile natta! Også gjekk dei tom for te og sukker og andre vare, med tanke på at turen vart ca dobla.. Når vi endelig kom fram, hadde sotte på bussen 19 tima, haddikje sove, va slitne, skitne, leide og bustete og jævlige, kom servitøren bort og kunne fortelle oss at han meinte vi va ikkje berre VIP, men også PYT (pretty young thing). Grusomme som vi va, gav det oss en god latter, og gjorde likevel dagen litt bedre, so takk til han J

Uansett, etter Cusco va det tid for Machu Picchu. Vi valgte då å reise dit med noke som heite ?Inca Jungle Trail?, som består av første dagen på sykkel (i nedoverbakke 50 km) og rafting, andre dagen gåing i ca 8 tima (inkl over et ganske høgt fjell) og bading i hot springs (varme kilde), tredje dagen zip-lining ca 250 meter over bakken og 4 tima gåing, og siste dagen opp kl 04. og gå opp til Machu Picchu og vere der dagen. Det va en superkjekk opplevelse, og ikkje minst deilig å bevege litt på sej og svette litt etter 2 mnd med null fysisk aktivitet ca.. Vi hadde også ei lita, men hærlig gruppe, med tre argentiske gutta, Matias, Martin og Gonzalo, og en absolutt hærlig guide, Rene, som gjorde disse fire dagane til fire fantastiske daga med masse kjekke opplevelsa! J

No he vi altså komt oss til Lima, noke som tok oss 22 tima i buss!! Vi kjøpte igjen beste bussen, med deilige, vide sete og god plass. Til vår store overraskelse va det NULL problem i løpet av turen (for første gong trur ej). Til og med Solveig fekk sove, noke som e ganske utrulig! Fantastisk busstur! :-D I Lima skal vi vere i to daga, og blant anna møte ei venninde av Solveig derfra, før vi på søndag reise vidare, med fly, til Piura, og skal vere i Mancora (STRAND!!), i tre daga, før vi fortsette mot Ecuador!

Anyway, her e litt bilde fra siste dagane i Arequipa, fra Cusco og Machu Picchu.

Yndlingen, Dayra, og Mari


Andy


Andy og Andrea


Mari og Alejandra


Mari, Fernando, Solveig og Liz


Fernando, Solveig og Liz - gira på å ha blondt hår


Solveig og Braulio


Frank - eggeløp


Frank, Adali, Solveig, Melissa, Freddy og Liz


En del av gjengen på skulen


Gjengen - Martin, Gonzalo, Mari, Solveig og Matias


Fann en ape på veien, gjorde vi. søøøt!


I inca-klede. Mari, Matias, Gonzalo, Solveig og Martin


På vei til Machu Picchu


På vei til Machu Picchu


På vei til Machu Picchu


Slappa av i hengekøye etter 8 timers gange!


Rene - vår kjære turguide, som insisterte på å kalle Mari for Luna! (Solveig heite Sol her, som betyr sol, så da måtte Mari heite måne, altså Luna på spansk)


Zip-Lining, Mari


Klare for zip-lining


NESTEN framme i Aguas Calientes.


Måtte jo prøve å tygge coca-blad da....


Solveig på vei opp til Machu Picchu kl 04.30. Ut på tur - aldri sur!








Cusco - Litt ut vart det også! Rene, Matias og Solveig


Rafting i Santa Maria





Heer kjeme altså neste innlegg, det vise sej at vi e ekstremt flinke til å utsette skriving av innlegg (berre ca 2 veke vi he utsatt det no). Anyway, ei lita oppdatering på ka vi teke oss til.

Då he vi altså vore i Arequipa, Peru, nesten 3 veke. Ditte e den einaste lange stoppen på turen, då vi jobba som frivillige i en organisasjon som heite Put Them First. Organisasjonen he 3 forskjellige prosjekt; et dagsenter for unga under 3 år (for underernærte unga med kun en forelder), støtte og hjelp med en skule i utkanten av byen, i et veldig fattig strøk der dei ikkje engong he rennande vatn, og bibliotek i samme strøket. Mari jobba då på dagsenteret, mens Solveig jobba på skulen og biblioteket (skal gå over til dagsenteret siste to vekene). I jobben lika vi oss begge utrulig godt, og syns det e enkelt og greit veldig givande å jobbe med ungane. Skal nok bli ei utfordring når vi må reise fra alle dei fantastiske små?

Her i Arequipa bur vi midt i byen, med ei peruansk dame, Hilde, og døttra hinna, Pilar, superkoslige folk!! Vi fe forsovidt også servert frokost og middag kvar dag, så vi lide absolutt ingen nød kan en sei J

Ellers hadde vi forrige helg vår første dag på stranda i løpet av turen hittil. Solveig måtte jobbe laurdag fram til 13, so etter det fauk vi og tok bussen (3tima) til Camana, på kysten, supergira på å få en dag på stranda og endelig få litt sol og farge på kroppen. Vi sjekka inn på et hostell vi fant, og gjekk ut for å ete. Ditte skulle vere stranda og plassen for unge folk, so vi tenkte vi skulle ta turen til en bar. Vi såg ingen der vi gjekk, so vi tenkte like godt vi kunne spør noken. Først spurte vi en politimann, han meinte at neeei, det fans nok ingen bar i byen. Vi spurte ?virkelig absolutt ingen bar eller plass å sette sej ned ei øl for eksempel??, ?njaaa, på hotellet ved sida av den plazaen der e det mulig å ta ei øl, åso e det en karaokebar lenger borti gata her, dokke kan no prøve det?. Vi gjekk då og leita etter dinne karaokebaren, tenkte det kunne vere morsomt å sjå på folk synge karaoke, ditte va tross alt en laurdags kveld, det måtte vel vere litt liv då? Vi gjekk og gjekk, men fann ingen karaokebar, og bestemte oss då for å spørr noken lokale ungdomma på en butikk, dei meinte også at neeei, der fanst ingen bar. Vi spurte fint om en karaokebar vi hadde fortalt om, ?åå, den ja, den e rett borti gata her, på det hjørnet der?, flott og fint det, vi traska og  bort, og fant den mykje omtala karaokebaren. Der va det presis 2 menneske. Det va dei to bartenderane på ca 40 og 50 år. Vi gjorde heilomvending og brukte litt tid på å ete is og styr, før vi kl 22 rett og slett ikkje hadde anna valg enn å fare tilbake på hostellet. Der hadde vi et kvadratisk rom med to senge og en ødelagt TV, uten aircondition. Vi tenkte, jaja, vi skal ha en lang dag i mårga på stranda, so vi vel prøve å sove då. Lettare sagt enn gjort. Et lite rom, 3 persona (vi reiste sammen med ei vi jobba med), 30 grade, tung luft og ingen vifte eller airconditioning. Heldigvis va det felles badet rett ved rommet vårt, så det endte med mange kalde dusja per pers i løpet av natta. Klokka 07, bright and early, ringte alarmen, vi bokstavelig talt hoppa ut av senga (en god blanding av vår glede av at vi skulle stranda og det faktumet at vi alle RANT av svette og ville komme oss vekk fra dinne saunaen vi hadde pint oss gjennom). Når vi kom ut, såg vi til vår store glede at himmelen va hundre prosent kvit/grå. Kroniske optimista som vi e, tenkte vi, essda, gi det en time, so he vi nok blå himmel, og heada mot stranda. Der fann oss solsenge og la oss fint ned. En time gjekk, to tima, tre tima, fire tima, ingen blå flekka engong på himmelen. Slik gjekk heile dagen, heilt til bussen vår gjekk tilbake til Arequipa kl 18 på kvelden. Med vår flaks, hadde vi såklart valgt den EINE dagen i månen, då det va storm i innlandet og overskya på kysten. Den EINE dagen. Jaja, vi fekk oss i alle fall en dag på stranda, om det ikkje akkurat va slik vi hadde tenkt oss.. Vi fe berre glede oss til Colombia, Miami, Jamaica og Mexico, der vi praktisk talt kun skal til strende : ))))))

Frisørdag på skulen, Braulio og Liz


Melany Madeley


Alex, gullgutten min


Solveig, Alex og Sandeep


Liz


Frank og Luis


Juan Daniel


Cindy og Liz

Alison og Marisol i gang med badinga av alle ungane

Abigail, Alejandra, Andrea, Andy og Dayra

Dayra

Mauricio, Andy, Mari og Dayra

Samir og Benjamin

Neste stopp etter Santa Cruz va då Sucre. Sucre ligge på høglandet i Bolivia, og Santa Cruz på lavlandet, noke som vil sei klatring oppover fjella og drittdårlige veia, ca 14 tima busstur. Vi hadde då store plana om å ta den beste bussen som fanst, og forhørte oss om det dagen før. So kjeme vi på bussholdeplassen dagen etter, og fe beskjed om at nei, det går ingen bussa dit i dag, for det he regna i natt, og veiane e stengte. Plutselig kjeme det en fyr og sei ?skal dokke til Sucre???!!! Ej he billetta til Sucre til dej!! Vi e det einaste selskapet som he buss dit i dag?. Vi som hadde sjekka ut av hostellet der, og booka nytt hostell i Sucre, tenkte at ditte måtte vi nesten berre slå til med, sjølv om det va nesten dobbelt så dyrt som den beste bussen normalt sett kosta (men det kosta dobbelt fordi det berre va en buss som gjekk). Etter fleire utsettinga, fordi veien fortsatt va stengt, fekk vi endelig beskjed om at noo skulle vi fare! Vi kjeme då ut, og ser den rååtnaste bussen noken sinne, rusten og gammal. Vi tenke, neiss, det kan jo ikkje vere so gale. So kjeme vi inn på bussen? ingen do (14-16 tima busstur), lukta ekkelt, skittent, ingen aircondition, supervarmt, dårlig plass til beina, trangt. Litt sånn halvdeprimerte som vi va, fann vi ut at ditte måtte vi gjere noke med, so vi satt oss like gjerne ned og skreiv ei liste over alt det positive med situasjonen kunne vere, og kom opp med 3-4 side i notatblokka vår, noke som i det minste hjalp situasjonen bittelitt...

Når vi då endelig kom fram til Sucre, slitne og jævlige, etter ei sjuuukt lang og ukomfortabel natt, kom vi oss fort og gale til hostellet, som viste sej å vere heilt hærlig, med masse kule folk. Byen også likte vi veldig godt, der vi blant anna kjøpte oss alpakkagensar og ullsokka i boliviansk stil, loveit! Dagen etter reiste vi vidare derfra, sammen med David, en canadier, til Potosí, som e den høgstliggande byen i verden med sine 4000 m.o.h. Hovudnæringa i Potosí e gruvene som ligge i fjella oppom byen, på ca 4800 m.o.h, der dei utvinne sølv (og va på grunn av ditte tidligare et av dei største opphava til rikdom i verden, styrt av Spania). Vi hadde då berre en dag der, og brukte då den eine dagen på omvisning i gruvene. Vi fekk då på oss arbeidsklede, slik dei bruka der, og gjekk rundt inne i gruvene i 4-5 tima, noke som til tide va veldig slitsomt, då det for det første ligge ca 4800 m.o.h, dvs sjukt tynn luft, og det va sjukt varmt og trangt der, då vi til tide måtte krabbe og det va veldig vanskelig å komme sej fram (og der inne arbeida 15 000 menn kvar bidige dag, heilt sjukt!).

Mari og David klare til gruvene

På marknaden nedafor gruvene, kjøpt dynamitt og drikke til arbeidarane

Gruvearbeidarane Solveig og Mari^^

Etter Potosí drog vi vidare til Uyuni, der en finne Salar de Uyuni, den største og høgstliggande saltsjøen i verden. Vi va der også berre en dag, og for då først til ?el cementerio de trenes?, altså gravplassen til toga, som dei kalla det, og so vidare til saltsjøen. Absolutt nydelig syn, som heilt klart e verdt å sjå om en e i nærheita! Vi reiste då med et lokalt tourselskap, og kom då blant anna sammen med en liten gutt og mora hans, Samuel og Benita, skjønnaste ungen i verden (ej og Mari gjekk då og leika med han heile dagen og vart suuuperforelska! Vi prøvde å finne ut kor mykje ho ville ha for han, men til slutt gjekk vi tomhendte heim.. trist?..)

Solveig og Mari på "el cementerio de trenes"

Mari og Samuel


Salar de Uyuni


Salar de Uyuni


Solveig og Samuel


Mari, Dave og Solveig i Salar de Uyuni

Vidare gjekk reisa til Oruro, der vi fekk bu med familien til Solveig og Luis, som e venna av foreldra til Solveig. Vi kom dit på søndag, som va andre dag av karnevalet ?la Diablada? i Oruro. Det e då et karneval i samme stil som karneval i Río, berre en del mindre, og superautentisk. Der va vi et par nette, før vi reiste vidare til Cochabamba, for å besøke Solveig og Luis, som e der på ferie no (på besøk med slekta til Luis, der dei før he budd i ti år). Der vart vi i tre nette, noke som va superkoselig! Både i Cochabamba og i Oruro vart vi tatt imot med åååpne arma, og varta opp med meir enn vi noken sinne kunne forestille oss!!! Utenom en heftig 4-timers taxitur fra Cochabamba til Oruro (mamma Kine ? tru mej, aldri ta taxi i Bolivia), he vi hatt fem hærlige daga med en kjempekoselig familie; tusen takk for gjestfriheita J


Karneval i Oruro


Karneval i Oruro - tradisjon om å kaste vatn og skum. DYNKA


Bakgården til Marta i Oruro


Karneval i Oruro


Karneval i Oruro - "kom igjen - bli med og dans!"


Mari føle sej modig og kjøpe mat på gata, lamakjøtt, mais og egg.


Karneval i Oruro



Mari, Solveig og Solveig, med Cochabamba i bakgrunnen


Solveig, Luis og Mari foran jesusstauen i Cochabamba


Elsa, Luis, Mari og Solveig


Solveig, Elsa og Luis - klart til mat


Solveig og Luis ete is!! :-D


Ute og ete på bursdagen; Daniel, Solveig, Mari og Solveig


Mari gjer den bolivianske tradisjonen "Challa" (velsigning av huset med alkohol)


Mari klar til angrep på folk som går forbi huset (også boliviansk tradisjon)



Då he vi vore nesten to daga i Santa Cruz i Bolivia. No he vi faktisk slappa av litt for første gong på turen, då det he pøøsregna her i dag, deilig egentlig :-) Sida det e dritvær, og vi likevel sitte inne, tenkte vi vi kunne skrive et lite innlegg til..

Kan jo begynne med å fortelle om reisa fra Asunción til Santa Cruz., dvs en må krysse landegrensa mellom Paraguay og Bolivia. Når vi kom til Paraguay, kom vi med buss fra Argentina, og gjennom Brasil, og til Paraguay. Då dei aller fleste på bussen va fra Paraguay, stoppa sjølvsagt berre bussjåføren i immigrasjonen i Brasil, men ikkje i Paraguay, noke som førte til at vi ikkje fekk stempla oss inn i Paraguay. Solveig nevnte det fort, at haha, det blir sikkert styr, mens Mari tok det heile med stor ro, og meite ditte kunne UMULIG bli noke problem. Jaja, tenkte vi, vi fe ta de som det kjeme, ka e det verste som kan skje?
Organisasjonsmenneske som Mari e, bestemte ho at vi skulle vere tidlig ute på flyplassen i Paraguay, so vi va oppe bright and early, kl 06, og va på flyplassen godt over to tima før flyavgang, noke som skulle vise sej å vere bra. Vi stilte oss i køa (som logisk nok ikkje va so veldig stor 2,5 tima før avgang), og fekk sjekka inn bagasjen. Det vi då ser bak oss e ei gruppe munka/nonne (6stk). Ditte va skikkelige munka altså, med brun-gråe, utslitte kappe, massevis av kors og kjettinga/tau som belte og armband, superutslitte og gamle slippersa og bag'a og alt, intenst! Diskre som vi, snappa vi et par bilde av dei, for vi syns det va so fascinerande (Solveig lata so klart som ho tok bilde av Mari).

Vi gjekk vidare mot sikkerheitskontrollen, og stilte oss i kø. Til vår "store glede", såg vi at før sikkerheitskontrollen, måtte vi gjennom immigrasjonen og stemple oss ut (noke som kan bli et problem, når vi ikkje e innstempla). Der satt det en gammal, bevæpna politimann, såg i passa våra, og lurte på kor vi hadde komt inn i landet. Vi forklarte situasjonen, og sa vi ikkje hatt sjanse til å stemple oss inn, då bussen ikkje hadde stoppa eller sagt ifrå når vi kryssa grensa eller noke. Det spelte ingen rolle meinte han, vi måtte enkelt og greit komme oss tilbake til grensa og få stempla oss inn der vi hadde passert. Vi prøvde å forklare at flyet vårt gjekk om to tima, og grensa va 6 tima unna med buss, og lurte på om det va noken anna alternativ. Då va det tydelig han såg sin sjanse til å tene litt ekstra, og sa vi kunne betale oss ut av det. "Bota", som han kalte det, va på størrelse med bussturen, ca 200 000 guaranies, noke som heilt klart va lite i forhold til ka han kunne ha robba oss for, so vi sprang til en minibank og fekk fiksa det. Tips til reisande: husk å stemple dokke inn på grensa...

Uansett, når vi endelig kom oss gjennom sikkerheitskontrollen, va soklart ikkje flyet vårt oppført på skjermane.. Det va heller ikkje en einaste person innafor sikkerheitskontrollen å spørr (ditte e en liten flyplass), so vi satt oss ned og åt frokost og slappa av, og håpte problemet skulle løyse sej sjøl, det va jo tross alt lenge til flyet skulle gå. Etter kvart kom det fleire, inkludert munkane (som forresten hadde stått og laga kø i innsjekk i nesten en time, for bagasjen deira måtte pakkast inn pga den va so utslitt elns), som skulle på samme fly som oss. Vi fann fort ut at alle som såg på skjermen og fekk et litt forvirra blikk, skulle på vårt fly, so vi berre avventa situasjonen, og venta på vidare info. I mellomtida fekk vi en ny venn, skjønnaste noken sinne!

Etter ei lita stond fekk vi beskjed om at no va det boarding i full hast, og alt gjekk fint. På flyet satt forresten munkane rett ved sida av oss, og bak oss satt to amish folk med en liten baby (som va heilt siiiinnsjukt rolig, lurte nesten på ka dei hadde gitt han). Fascinerande flytur! På flyet satt vi og las i bibelen (det e reiseboka vår btw, som e på ca 2000 side og der står ALT - så vi kalla den berre bibelen), då vi fant ditte om Bolivia:

Vi kom av flyet, gjekk ut for å finne en buss/taxi, då det plutselig står en fyr og ropa oss opp i trynet "a Santa Cruz???", Ja, stotra vi fram, og før vi visste ordet av det, va bagasjen vår løfta av tralla av to gigantiske menn. Vi måtte no berre følge etter, og vart plassert inne i en minibuss, attme masse lokale folk, og dei to ved sida av oss, i bakseta, va to godt bevæpna fyra i militæruniform... Jaja, tenkte vi, går vel bra. Vi kom oss fint til sentrum, og hadde soklart klart å merke av feil på kartet dit vi skulle, så i 37 varmegrade og steiksol, gjekk vi med våre store sekka pluss handbagasje gjennom byen på leiting etter hostellet, som vi hadde sikta oss feil inn på. Til slutt oppdaga vi feilen, og fekk endra kurs, i håp om at dei hadde ledige rom. Når vi kom fram, va det både fint og greit, og dei hadde rom til oss. NICE :-D Ordna sej alltid for snille jente.

Ellers he vi hatt 2 chill daga, der vi he ete fantastisk god mat, inkludert sushi, mmmmm, og boliviansk mat. No e det siste kveld her, so vi skal ut og ete og slappe litt av med godteri og film (va på en butikk idag som faktisk hadde melkesjokolade som virka god, noke sjokomanen Solveig soklart måtte slå til med, so den e fint plassert i frysaren til i kveld). I mårga reise vi altså vidare til Sucre, i høglandet, med buss (16 tima ca), hallo bilsjuke Mari.....

Hasta luego!

- Mari & Solveig

Good mat

En liten husgjest på hostellet vårt

Dåå he vi altså endelig fått laga oss en blogg, so våre to (litt) bekymra mødre og ellers nyskjerrige venna blir fornøgde ;-)

Jaja, då e vi altså på dag på dag 11 av reisa, som skal vare i 5 mnd! Hittil he vi komt oss til Santa Cruz i Bolivia, og he allerede vore innom Buenos Aires, Igüazu (på grensa mellom Argentina, Brazil og Paraguay) og Asunción (Paraguay), og vidare går reisa gjennom Bolivia med buss, først ned mot Sucre, så opp til Oruro/Cochabamba og til La Paz. Deretter blir det en tur til Titicacasjøen på grensa mellom Bolivia og Peru, før vi skal vere 6-7 veke fra den 27.februar på en skule/barnehage/dagsenter for fattige barn i Arequipa, Peru, og jobbe som frivillige (noke vi gler oss SKIKKELIG til)!! :-D Etter det ekje planane heilt satt egentlig.. Det blir vel litt reising gjennom Peru med buss stort sett (soklart innom Machu Picchu blant anna), og gjennom Ecuador med buss også, so kanskje innom Colombia, før det blir 9-10 daga på Jamaica, og 3 veke i Playa del Carmen (jippiiii), og siste veka blir det storshopping i New York!! Og ikkje minst kjeme vår kjææææraste Line til Mexico, og blir med dei siste 3 vekene av turen! Kan det bli bedre? :-DD Kanskje vi også e so heldige at fleire slenge sej på i Mexico/New York, det gjenstår å sjå... :-D  

Ok, det va då et lite sammendrag av ka vi skal gjere. Det vi då he gjort hittil, e litt av kvart - en ting e i alle fall sikkert; vi he ikkje loge på latsida.... Først va vi altså 4 daga i Buenos Aires. Då såg vi STORE dela av byen. Og stae som vi e, skulle vi soklart gå, og gå, ooog gå, heile veien. Taxi? næææ! buss?, næææ!, vi skulle GÅ. Og for dei som ikkje veit det, so e avstandane i Buenos Aires relativt store, jaaa. Vi gjekk rundt og traska minimum 8 tima kvar dag (og det e ikkje inkludert kveldtsuren vi også hadde kvar kveld). Eine dagen skulle vi finne Starbucks. Hittil hadde vi sett starbucks og McDonalds om kvarandre minst kvar hundre meter konstant, men akkurat då vi skulle finne en, viste det sej (litt) vanskeligare enn som so. Vi skulle til bydelen Recoleta, for å sjå på en gravplass og litt forskjellig, men hadde hørt det va altfor langt å gå, so vi skulle berre finne en starbucks fort først, so ta t-bana dit. Vi gjekk, og gjekk, og gjekk og gjekk. Spurte x antall folk på gata, i butikka, politimenn og bygningsarbeidara (det va vel et eget kapittel i sej sjøl da men). I alle fall peikte dei oss vidare og vidare og vidare, og til slutt , før vi visste ordet av det, va vi i Recoleta. Plutselig hadde vi også blitt praia inn på et Mausoleum. Det mausoleumet viste sej å være VELDIG stort, og noke vi fann ut etter mykje gåing og leiting etter utgangen, va at der berre va EN utgang - og ja, den va soklart på andre sida av heile området. Når vi då endelig kom oss ut derfra omsider, måtte vi då gjenoppta dinne jakten på Starbucks. Vi spurte folk på nytt, og vart sendt i sirkla rundt i Recoleta, før vi fann ut at vi kunne like godt gå mot sentrum igjen, det måtte vel finnast en der (då gjekk vi soklart en anna vei enn når vi kom). Igjen spurte vi butikkfolk, politimenn, gamle og unge, og dei peikte og peikte - men fanst det noken Starbucks der? neiiii, DET gjorde det ikkje. Når vi endelig snart va heilt tilbake i sentrum igjen, tenkte vi at nooo må det nærme sej. (og ditte e en VELDIG lang tur altså, vi snakka 1,5 time å gå , ish, og det va etter 6 tima vandring tidligare på dagen, og alt ditte i nesten 40 grade, solsteik og på asfalt...). ENDELIG såg vi skiltet lyste opp - det grønne og kvite fantastiske skiltet!! Når vi kom fram, va det STAPPFULLT (og då meina ej STAPPFULLT), og kø langt ut døra. Sida vi då va komt heilt til byen, og visste om en anna Starbucks berre sånn 1 km derfra, fann vi ut at vi heller skulle gå dit, då det kalde, gode, lokalet og dei fantastiske sofaane, og ikkje minst dei reine og skinnande, kalde, toaletta, betyr so mykje når du e sliten i en slik grad som vi va på ditte tidspunktet. Når vi då endelig kom til Plaza del Mayo, som det heite, og starbucksen, va det 2stk glade jenter med kvar sin halvliter Frappucino venti dulce de leche con cafe, chips de chocolate y crema. Det va også akkurat TO godstola igjen der, som vi slengte oss ned i, og vart sittande altfor lenge. Det va den dagen, bokstavelig talt 3,5 tima leiting etter Starbucks. Hardt. Konklusjon: Starbucks e fantastisk, det e da om du finne den!



Okey, etter den innholdsrike historia; resten av oppholdet i Buenos Aires såg vi som sagt store dela av byen, blant anna Puerto Madero, der vi hadde oss en lang tur i parken der, endte opp med å gå 6 km inne i parken, då vi ikkje hadde innsett at det berre va to brue for å komme sej tilbake..

Ellers va vi også i bydelen La Boca, som etter vår meining e den finaste bydelen. Det e plassen der stadion til fotballaget i byen, Boca Juniors, e, og e en supersjarmerande bydel med masse farga, tangodansing og hærlige folk! Batteriet til kameraet vårt døde dessverre på veien dit, so Helena, ei fra Canada vi vart kjent med der nede, gav oss bilda sine :-) I alle fall en superkoslig plass, som vi likte veldig godt! :-)

En anna ting vi likte veldig godt, va markedet i San Telmo. Kjempestort marked gjennom gatene med alle mulige ting. Der gjekk vi rundt i noken tima, og tok mykje bilde, va so mykje fint å sjå. Her e et par av dei i alle fall:

Fra Buenos Aires, reiste vi med fly til Igüazu, som ligge på grensa mellom Argentina, Brazil og Paraguay (vi va på den argentinske sida). Der budde vi på hostel-inn, som det heite. Kjempefin plass, med masse hærlige folk, MEN servicen kunne vel ha vore litt bedre, kan du sei. For å sei det slik, innsjekk tok oss 1,5 time (med to persona foran oss i kø), og utsjekk tok også 1,5 time, sendt fram og tilbake mellom to ulike kasse og styr. Det dei sa til oss når vi endelig kom fremst i køa va "ååh, det he gått so fort og greit i dag; det e en time sida utsjekk skulle ha vore ferdig og vi he KUN 5 stk igjen. Fantastisk!". Jaja, vi fe berre sei oss heldige som sjekka ut den dagen det gjekk fort....

Igüazu e en plass verdt å sjå, om du e her nede likevel. Vi gjorde forskjellig, kjørte speedbåt praktisk talt under fossane, gjekk rundt en dag og såg fossane "fra land", og kjørte 4-hjuling i jungelen, noke som va kjempekjekt!! Her e noken bilde fra Igüazu:

Fra Igüazu reiste vi vidare til Asunción, Paraguay, og va der en dag, og derfra vidare til Santa Cruz, Bolivia. Men det kan vi skrive om seinare, da ditte vart et relativt langt innlegg, og vi dør av svolt atm. Okey, men då va i alle fall første veka av turen oppsummert, so fe vi sjå om vi gidde fleire detalja etterkvart, for vi he plenty av morsomme historie på lur jaa! ;-D

- Mari & Solveig 

Dette er den første posten på min nye blogg ;)